Dette nettstedet åpnet 18. januar 2009 og er en undersone av bergen360.no og i regi av BA. Alle som vil kan bidra med sine bilder. Bilder her vil kunne komme på trykk i BA eller bli brukt i andre av BAs medier. BAs serie “Den gang da” finner du hver dag i avisen. Har du bilder av mennesker, så passer de gjerne bedre på MittogDitt-sonen. Før du legger ut bilde, søk om du finner samme bilde fra før. Og du må ha opphavsrettigheter til bildet, eller godkjenning fra dem som har det.
Album: 1800-1879 | 1880-1889 | 1890-1899 | 1900-1909 | 1910-1919 | 1920-1929 | 1930-1939 | Bergen i krig 1940-1945 | 1940-1949 | 1950-1959 | 1960-1969 | 1970-1979 | 1980-1989 | 1990-1999 | Ukjent årstall | Brudepar | Klassebilder | Postkort | Samferdsel | Offshore | Buekorps | BergensQuiz | Uløste Mysterier

Her paraderer Hirden – Qislings svarte elite – opp gjennom Olav Kyrresgate en vinterdag ut på 1930-tallet. Hvor mange – eller hvem av disse – som siden meldte seg til Frontkjempere på Østfronten vet jeg ikke, men de fleste vendte ikke levende tilbake derfra – spesielt for dem som kjempet på Leningradfronten og ved Ladoga; her døde de på frykteligste vis – noe de nok ikke hadde forestilt seg da de kjepphøye dro avgårde – til denne, den visse død..

Billedkilde: NorgesLexi / Nordika (nafa).

Kjell Johan.

I 1887 kunne Bergens Telefonkopagni innvie apparatsalen i Torgalmenningen 15 med fem nye såkalte multipelbord å numre. Det var ikke lett for kvinner å få jobb rundt århundreskiftet. Telefonsentraljobbene var aktverdige og ettertraktet. Men det var kun som frøken du fikk jobb.
På bildet, fra venstre: frk. Hanne Thorkildsen, (Forstanderinde), fru Elvine Meidel (stående), fru Dina Haugland (stående), frk. Elisa Hopstock, frk. Milla Borge, frk. Susanne Bødker, frk. Marie v. Erpecom, frk. Johanne Becker, frk. Elisa Boye, frk. Agnes Wiese, og frk. Elisa Reusch. (Legg merke til den elektriske belysning..)

  • Tilføyelse herfra: Før Bergens Telefonkompagni flyttet inn i Torgalmenningen 15, hadde denne vår by sin “Telefonsentral” allerede eksistert i fem år.!
  • NB: En kopi av dette bildet – og av ringere kvalitet – er tidligere lagt ut her på Fotomuseum, og – med Headingen: “Telegrafen”, samt ytterst lite til opplysning vedlagt. Jeg vil på ingen måte tråkke vedkommende bidragsyter på tærne ved noe av denne oppdatering, hverken i tekst eller billedmessig.

Kilde til bilde og hovedtekst, boken: “Hundre elektriske år”, av Truls Grung.

Kjell Johan.

Et pittoresk vinterbilde fra tidligere tatt mot Sandviksveien, og – med det falleferdige Lahnenøstet som midtpunkt; det er nå blitt så skakt av elde, vær, vind og årstider, at man nermest kan se for seg det hele blåse overende ved første – eller neste – vinterstorm. Stolpene man ser i forgrunn, er nok hva som er tilbake av en Pelebrygge. Eller restene av fundamentet til et annet nøst eller sjøhus… (?)
Ifølge Svein Tangseth ble dette revet på 1950 tallet for å gi plass til Sjøgaten og en bensinstasjon. Sjøgaten kjenner jo vel vi alle, og – det samme gjelder nok for bensinstasjonen. Den jeg tror det her siktes til, er forlengst nedlagt, mens det istedet er kommet en ny helt her nede på hjørnet av Sjøgaten og Sandviksveien.
(Rett meg – dersom jeg tar feil omkring dette..)

Om bildet: Fotografert av Gustav Brosing den 20. desember 1958.
Kilde: Marcus, billedsamlingen uib (ubb-bros-00103d_xs.)

  • Tilføyelse: Ja, nå lakker og lir det mot både høst og vinter for Fotomuseum også, og det blir nok ikke så mange flere bidrag herfra før årene må legges inn. Men en del gjenstår jo, nemlig å laste opp egne bidrag, samt egne soner på det nå herværende Fotomuseum som innen kort tid går ut i “Pensjon…”
    Trist, men nok en uavvendelig skjebne for dette nettsted som har gitt oss så mye glede opp gjennom årene, sammen med tallrike nye kunnskaper om vår Kjære By..!

Kjell Johan.

Elevene uten rekkefølge – kun de som har skrevet på klassebilde pluss meg selv Gunnar Olsen; Geir Hatlem, Sigmund Hopsdal, Walter Valen, Roy Rasmussen, Øystein Halvorsen, Geir-Atle Helle, Kari Reistad, Inger Holme, Johnny Sundt, Toril Sjursen, Terje Michalsen, Tor Solsvik, Randi Skjærven, Ingunn Hjelmtveit, Gudny Kvåle, Ole-Erik Dyrdal, Rolf Henriksen og Marit Hansen. Lærer O. Hjelle

Her bilde av Skivebakken, fra en annen vinkel enn nedenfor utlagt, men – svært så idyllisk og veldig koselig..!" Husene her er: Nr. 1og 3. Fotografen har her stått i Hæggebakken. Men – som ved det tidligere, intet herfra å bemerke hva denne koselige idyll av den gang angår; det hele er opp til øyet som ser..

Kilde: Marcus, billedesamlinegen uib (ubb-bros- 00019_sm.)
Foto: Gustav Brosing, foreviget den 17. juni 1957.

Kjell Johan.

Til dette bildet velger jeg tekst fra to bøker. Først fra boken: “En bok om det gamle Bergen”, der bildet er tatt fra en anne vinkel, men – fra samme tid: “En bossmand” lyder i korthet teksten under dette bildet da det i 1915 ble presentert som tittelvignett til artikkelen om “Byens Renhold” i det store verket “Bergen 1814 – 1914”. Temaet renslighet hadde vært like ømtålig i Bergen som i andre byer, men nå hadde vår by fått en renovasjonsordning som fedrene var stolte av, og den skulle “Bossmannen” illustrere. Ordningen hadde – med forbedringer – vært praktisert fra begynnelsen av 1880-årene da kommunen som den første i landet overtok alle driftsomkostninger forbundet med renovasjonen. “Nattfokene” var en annen del av disse; dette var dem som sørget for at de sytti liters dokaggene – én pr. åtte individer, ble skiftet ut hver fjortende dag.
“Bossmennene” tok seg av husholdningsavfallet som to ganger i uken – etter bjelleklemt – skulle fremsettes til tømming. Både kagger og boss ble transportert på prammer til renovasjonsanstalten i Breiviken hvor en pudrettfabrikk var i virksomhet. Der ble de tørkede latrinestoffene solgt til gjødsel for 35 øre hektoliteren. Da vannklosettene begynte å komme omkring 1905, gikk det hele i sjøen – direkte eller via desinfeksjonsgruver og tankvogner med pumpeanlegg. Dette ble ansett som en revolusjon i renholdssektoren. Men “Bossmannens” bjelle lød langt inn i mellomkrigstiden, og folk satte sin ære i å få de tomme spannene i hus igjen – omgående".
-————————————————————————————————
Så – tekst fra boken hvor dette bildet er hentet fra: "I fjæren et stykke ned for Tempelkroken lå i våre oldeforeldres dager en av byens skarnebrygger. I 1880-årene ble den gamle pelebrygge revet og en kaimur oppført i stedet. Omkring 1910 ble kaimuren utbygget til en kaiutstikker, Nordre Nøstekai, som for et par år siden (dette skrevet i 1958/59) igjen ble utbygget til et moderne, stort kaianlegg. Helt siden skarnebryggens dager har stedet vært et sentrum for sentrale og vestlige bydelers renovasjon. I vår tid er naturlig nok også renovasjonen blitt mekanisert; “Bossmannen” har ikke lenger hest og flakvogn til innsamling av husholdningenes boss – han har fått bil med innebygget, hygienisk bosstank. Og han bruker ikke lenger bjølle for å forkynne at nå er bossmannen her – kom med bosset..!"

Dette fra boken, “Bergen vår By” av Gustav Brosing. (1959).
Fotograf: Ukjent.
Billedkilde: UBB

Kjell Johan.

På bildet, Skivebakken 5-7 og 9. Å forsøke skrive noe om denne idyll man her ser på dette bildet, tror jeg skulle være unødvendig..

Foto: Gustav Brosing, som foreviget dette den 17. juni 1957.
Kilde: Marcus, billedsamlingen uib ( ubb-bros-00018_sm.)

Kjell Johan.

Nordnes. Her er vi inne i den av datiden idylliske Wulfsgården, som på bildet nedenfor. Men, her sett fra motsatt retning. Og – se hvordan barna koser seg i sin lek; slikt ser man ikke ofte i dag – bortsett fra i barnehager. Muligens leker barna her en lek som på den tid ble kalt: “Å slå på Ringen.” Eller, det kan jo være “Bro – bro – brille..” Men, til denne sistnevnte lek -, her mangler det liksom noe vesentlig; de to som skal fange den utvalgte til å havne i “gryten.” Så – kanskje barna går rundt et imaginært Juletre, syngende på Julesanger…?? Nåvel, – Egentlig umulig å si i nåtid, men – at de har det moro, både de som leker, og tilskuerne både i bakgrunn og på trappeavsats, kan man jo ikke være i tvil om. Trist at dette nå er vekk og borte for alltid. Men – disse bilder av den gang, de gir jo oss av idag et lite innblikk av “gårsdagen”, og – sannsynligvis finns det nok flere som erindrer dette – og, denne tid – enten de nå er medlemmer på Fotomuseum, eller ikke…

Billedkilde og den mer opplysende tekst om tid og sted, fra boken: “Bergen vår By”, av Gustav Brosing – utgitt i 1959.

Kjell Johan.

Wulfsgården, sett mot vest og øst i 1924. Denne gamle og tidligere sjøgård på Nordnes, som gikk ned fra Nordnesgaten, ble ødelagt under 2. Verdenskrig. I eldre tid het Gården, Ravnekrogen, men den ble også kalt Ravnekroen.
For mer informasjon omkring dette: Se Gustav Brosing sin bok: “Bergen vår By.”
Kilde, over nevnte bok, utgitt i 1959.
PS: Mener å ha sett dette bilde på FM tidligere, men – det er ikke der lenger, såvidt jeg kan se…
(Forbinder det med et tidlig bidrag fra Dag-Geir Bergsvik Knudsen).
Kjell Johan.

Dampere ved kai, for anker, og – én for inngående tilhørende BDS, lett gjenkjennelig ved sine tre hvite ringer på skorstein. Muligens er de to andre liggende ved kai også tilhørende BDS – i alle fall mest sannsynlig damperen litt til høyre for midten av bildet, og – like i forkant av baug på damper liggende for anker… PS: Kan ikke se tredje, og – nederste hvite ring omkransende skorstein på damper ved kai i midten av bildet – hvilke er tatt fra Moloen, denne forlengst vekk..!

Kilde, fra boken: “Bergen – hele byen og halve Sandviken”. Bilde, fra: Stein Thowsens store samling av Bergensbilder.

Kjell Johan.

Fotomuseum Bergen

Følges av 1077 medlemmer.

Last opp bilde

Fotomuseum Bergen ble startet i januar 2009 i regi av BA. Formålet med Fotomuseum Bergen er å være et nettsted der folk gjennom å dele sine gamle bilder og se andres, kan utveksle informasjon og diskutere hvordan Bergen en gang var, samt sørge for at viktig informasjon når nye generasjoner bergensere. Har du gamle bilder av mennesker fra Bergen, passer de kanskje best på Mitt og Ditt. Og har du bilder av bedrifter og arbeidsplasser, er Fotomuseum-Bedrift stedet å legge dem. Gjengivelse av bilder eller kommentarer er ikke tillatt uten kildehenvisning til Fotomuseum Bergen. Mer om sonen

Origo Fotomuseum Bergen er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder