Dette nettstedet åpnet 18. januar 2009 og er en undersone av bergen360.no og i regi av BA. Alle som vil kan bidra med sine bilder. Bilder her vil kunne komme på trykk i BA eller bli brukt i andre av BAs medier. BAs serie “Den gang da” finner du hver dag i avisen. Har du bilder av mennesker, så passer de gjerne bedre på MittogDitt-sonen. Før du legger ut bilde, søk om du finner samme bilde fra før. Og du må ha opphavsrettigheter til bildet, eller godkjenning fra dem som har det.
Album: 1800-1879 | 1880-1889 | 1890-1899 | 1900-1909 | 1910-1919 | 1920-1929 | 1930-1939 | Bergen i krig 1940-1945 | 1940-1949 | 1950-1959 | 1960-1969 | 1970-1979 | 1980-1989 | 1990-1999 | Ukjent årstall | Brudepar | Klassebilder | Postkort | Samferdsel | Offshore | Buekorps | BergensQuiz | Uløste Mysterier

Viser arkivet for stikkord årstad

Årstad på 1950 tallet
Dette bilde fra Årstad i Bergen, kan det sies at det er fra gamle-dager?
I dag 2016 er her mange store nye bygg som står der barakkene sees på bilde.
Der trikkeskinnene til linje 2 er, er det nå trolley bussene kjører nå.
Så den nye generasjon som arbeider på Haukeland og Haraldsplass kan her se hvor fint det en gang var!!

  • tarlebø demning 3
  • bygging av tarlebø1920
  • demning tarlebø

Dette bildet ble tatt av fotograf Olaf Andreas Svanøe – trolig på 1890-tallet. Det er ikke oppgitt hvor og hvem, men på grunnlag av fjellformasjonen på bildet har jeg kommet til at det må være Ulriken og at bildet kan være tatt på Årstad. En mulighet er da at det kan være fra Haakon Blaauw’s gamle landsted “Breidablik” (Årstadveien 17f). Er det andre som har tanker om dette? Bildet er ihvertfall interessant…..
Foto: Olaf Andreas Svanøe – Universitetsmuséet i Bergen.

Fra mitt barndomshjem i Klaus Hansensvei (nå Jørgen Moesgate) tok min far dette bildet i starten på 1950-årene. Hva bygningene vi ser rett ned på inneholdt, husker jeg ikke, muligens noe med bil?
Huset til Jørgen S Lien er ikke bygget.
Mye å lese om Strømmen og Nygårdsbroen her

Blaauws vei - ved krysset Svartediksveien/Kalvedalsveien/Årstadveien

Har i lengre tid prøvd å finne tak i bilder fra et spesielt hus, Blaauws vei 11. Dette huset ligger i enden av det som idag er Blaauwsvei, men som frem til årstadveien ble bygget, var hovedveien over årstadvollen. Huset var tatt i bruk i år 1900, tegnet av arkitekt Adolph Fischer, som også tegnet Dragefjellet skole (Juridisk fakultet) Huset var tegnet som bolig for Hr. Samuel Meyer, som eide skinngarveriet der Haukeland skole ligger idag. Jeg har prøvd meg hos både statsarkiv og byarkiv, men det finnes ingen fotografier eller tegninger av huset før åttitallet. Kansje noen her kunne gitt noen tips/hjulpet meg?

Foto fra Løvstakksiden menighetsblad
Løbergshuset på Solheim var bygd engang på1800-tallet. Søndre delen var i mange år brukt som interimkirke for Solheim frem til det ble bygget et permanet kirkebygg.Huset brente ned i 1967.
Om far og sønn Løberg sies det iflg Bergen byarkiv:

Løbergsveien, Løbergsalleen, Løbergsvingen og Løbergstien er alle oppkalt etter to sentrale personer med tilknytning til området: Ole Nicolai Løberg (1804-1868) og sønnen Hjalmar Løberg (1830-1906).

Ole Nicolai Løberg var født i Buskerud, der faren var bokholder ved Kongsberg sølvverk. Han utdannet seg til prest og ble utnevnt til sogneprest i Vikedal i Ryfylke i 1827. Fra 1837 var han i tillegg prost i Ryfylke*. I 1845 ble han først suspendert fra presteembedet og senere samme år ble han fradømt embedet.* Av den grunn ble han nektet å møte i Stortinget, der han hadde sittet som representant for Stavanger amt fra 1839.

I 1847 kjøpte Løberg Solheim gård i Årstad. Han fortsatte i politikken, og var ordfører i Årstad i seks år, fra 1850-1856. I 1859 overtok sønnen Hjalmar gården. Han fulgte i farens fotspor også politisk, og var ordfører i Årstad en lang periode, fra 1862-1876. Ole Nicolai Løberg flyttet til Veblungsnes i Romsdal, der han døde i 1868. Hjalmar Løberg bodde på Solheim gård til han døde i 1906.

Ole Nicolai Løberg ble en foregangsmann i jordbruket. Han var dessuten opptatt av å studere fiskerihistorie, og ga blant annet ut verket Norges Fiskerier i 1864. For disse skriftene fikk han sølvmedalje på fiskeriutstillingen i Boulogne-sur-mer i Frankrike i 1866. Han fikk flere ganger reisemidler fra det offentlige til sine studier.

Hjalmar Løberg satt på Stortinget i perioden 1868-1882, samt som varamann 1883-85, som representant for Søndre Bergenhus amt.* I 1877 ble han tiltalt og dømt til fengselsstraff for majestetsfornærmelse for en artikkel i avisen “Hardanger” der han skrev at kong Oscar 2 hadde gitt medalje til stortingsmannen Johannes J. Aga av politiske grunner*

Veien til Fridalen og Landås gikk rett forbi bygningene på Haukeland gård. I 1910, da bildet ble tatt, hadde den ennå landeveiens preg. To år senere, i 1912, kom trikken til Haukeland og veien ble utvidet og forbedret.
(Kilde: “Langs Storelungeren – II” av Jo Gjerstad).